v. 1.0 Proteinelektroforese (serum/urin)

Indikasjoner

Serum

Mistanke om myelomatose og Waldenstrøms sykdom. Kontroll av pasienter med kjent forekomst av monoklonale komponenter bestående av intakt immunglobulin. Undersøkelsen er dårlig egnet til å påvise non-sekretorisk myelomatose og lett-kjede-myelomatose, hvor kvantitering av frie, lette immunglogulinkjeder i serum er en bedre undersøkelse. Lett-kjede-myelomatose kan også påvises med urin-proteinelektroforese.

Urin

Mistanke om Bence Jones proteinuri (monoklonale, frie, lette immunglobulinkjeder). Brukes for å stille diagnosen lett-kjede-myelomatose. Kvantitering av frie, lette immunglobulinkjeder i serum er et bra alternativ til urin-proteinelektroforese for diagnostikk og kontroll av lett-kjede-myelomatose.

 

Prøvetaking

Serum og urin (døgnurin eller morgenurin)

Holdbarhet

Serum: 10 dager i kjøleskap og 1 mnd frosset. Fryses innen 8 timer

Urin: 1 uke i kjøleskap og 1 mnd frosset ved -70 ˚C, lagring ved -20. ˚C anbefales ikke ut over 1 uke. Fryses innen 8 timer

Forventet svartid

Analysen utføres i serum mandag til fredag

Urinprøver utføres to ganger pr uke

Referanseområde

Ingen påvisning av M-komponent (ingen monoklonal komponent)

Tolking

Serum

Monoklonal komponent (M-komponent) i serum er et relativt vanlig funn hos eldre, og sees hos omtrent 3 % av personer over 70 år. De fleste av disse har såkalt «M-komponent av usikker betydning» ("monoclonal gammopathy of undetermined significance", forkortet MGUS), med relativt lav konsentrasjon av M-komponent, ofte under 15 g/L. Risikoen for at tilstanden skal utvikle seg til en malign sykdom er liten. I løpet av 10 år er risikoen i prosent tilnærmet lik M-komponentens konsentrasjon i g/L. Således vil en person med MGUS og M-komponent på 15 g/L ha ca. 15 % risiko for å utvikle myelomatose eller annen lymfoproliferativ sykdom i løpet av 10 år. Bortsett fra MGUS sees M-komponent i serum hyppigst hos pasienter med myelomatose eller Waldenstrøms makroglobulinemi. Andre og mer sjeldne årsaker til M-komponent i serum er lettkjede-myelomatose, solitært myelom, nonsekretorisk myelomatose, "smoldering myeloma", primær amyloidose, "light chain deposition disease", "heavy-chain disease", kronisk lymfatisk leukemi og malignt lymfom. Grundig klinisk undersøkelse kombinert med andre laboratorieundersøkelser må avgjøre hvilken tilstand som har forårsaket M-komponenten.

Urin

Påvises Bence Jones proteinuri ved myelomatose, er konsentrasjonen gjerne over 60 mg/L. Ca. 25 % av pasienter med MGUS har Bence Jones proteinuri, men i så fall mindre enn 60 mg/L

 

Metode

Metoden er kapillærelektroforese.

Urinprøver analyseres etter samme prinsipp som serumprøver.

 

Analyseinstrument: Sebia Capillarys2

Metoden er ikke akkreditert