D-Dimer (plasma) v. 3.1

Indikasjoner


Mistanke om tromboemboliske tilstander som for eksempel dyp venetrombose (DVT), lungeemboli (LE) og forbrukskoagulopati (disseminert intravaskulær koagulasjon, DIC).

 

Prøvetaking

Levanger:

3 ml citrat-blod (Natrium-Citrat). Benytter plasma.

 

Holdbarhet 24 timer i romtemperatur

Namsos:

0.5 ml heparinplasma

 

Holdbarhet 8 timer i romtemperatur

Unngå hemolyse!

 

Forventet svartid

Analysen utføres daglig.
Dersom det er behov for raskt prøvesvar må analysen rekvireres som "haster".

Referanseområde

Beslutningsgrense: < 0,5 mg/L

Hvis prøvesvaret brukes til diagnostikk av lungeemboli hos pasienter med lav sannsynlighet for tilstanden, kan man bruke beslutningsgrensen (alder i år/100) mg/L for pasienter over 50 år, inntil en høyeste grense på 0,80 mg/L (som tilsvarer aldersjustert grense for en 80-åring).

    

Analytisk, biologisk variasjon og kritisk differanse:

ALM-; Analytisk, biologisk variasjon og kritisk differanse

 

Tolking

Ved mistenkt venøs tromboembolisme (DVT og/eller LE) er det anbefalt at en klinisk vurdering utføres først, gjerne ved hjelp av standardiserte scoringsskjema (f. eks Wells score). Ved en høy pre-test sannsynlighet bør radiologiske undersøkelser utføres (f. eks ultralyd ved DVT, CT pulmonal angiografi (CTPA) ved LE), og måling av D-dimer er IKKE indisert. Dersom pre-test sannsynligheten er lav til moderat, er det anbefalt å måle D-dimer. Hos pasienter vurdert ifølge standardiserte kriterier til å ha liten eller moderat risiko for DVT eller LE, vil en normal D-dimer med høy sannsynlighet utelukke DVT og LE. Ved klinisk vurdert høy risiko for DVT eller LE, og dessuten hos alle pasienter med økt D-dimer, vil radiologiske undersøkelser være nødvendig for å påvise eller utelukke DVT og/eller LE.

Økt D-dimer er et uspesifikt funn og sees også ved tilstander med akuttfase/inflammasjon som f. eks infeksjon, postoperativt, traume, kreftsykdom og forbrukskoagulopati (DIC). Hos mange pasienter, spesielt inneliggende pasienter på sykehus, kan derfor D-dimer analysering ikke benyttes til å utelukke DVT eller LE da D-dimer allerede er øket av annen årsak.  Hos gravide øker D-dimer gradvis utover i svangerskapet, når en topp i forbindelse med fødsel og reduseres gradvis over 6-8 uker etter fødsel. D-dimer er derfor vanskelig å tolke i graviditeten.

 

Metode

Partikkelforsterket immunoturbidimetrisk analyse

Analyseinstrument:   Levanger: Sysmex CS-2500 (Siemens)

Namsos: Abbott Alinity ci

 

Metoden er akkreditert.

 

Norsk laboratoriekode

Kode

Norsk bruksnavn

NPU19767

P-D-dimer