Indikasjoner

Diagnostikk av diabetes mellitus i pasientgrupper der analyse av HbA1c ikke kan benyttes og fastende glukosekonsentrasjon ikke har gitt definitiv diagnose.
I svangerskapet finnes indikasjoner for glukosebelastning på helsedirektoratets hjemmeside: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes

Glukosebelastning er uegnet for diagnostikk av diabetes etter vektreduserende kirurgi på grunn av fare for hypoglykemi. Hos gravide fedmeopererte erstattes glukosebelastningen med egenmålinger av glukose.

Prøvetaking

Pasienten møter om morgenen, etter 8-14 timers faste, der drikke av vann er tillatt. De siste 3 døgn må pasienten ha inntatt normal kost (minimum 150 g karbohydrater per døgn) og utvist normal fysisk aktivitet og ikke vært akutt syk. Hvis mulig bør medikamenter som påvirker glukosetoleranse seponeres før testen utføres.

Etter prøvetaking for bestemmelse av fastende glukosekonsentrasjon, gis en glukoseløsning. Fastende kapillær glukose tas først for å se om belastningen kan gjennomføres. Hvis fastende glukose er over 9,0 mmol/L hos ikke-gravide, og over 7,5 mmol/L hos gravide, utføres ikke glukosebelastningen da pasienten kan ha diabetes
Til voksne: 200 mL glukoseløsning som inneholder 75 g glukose. Alternativt: 82,5 g glukose monohydrat oppløst i 250-300 mL vann. Løsningen skal drikkes i løpet av 5 minutter.
Til barn: Glukoseløsning inneholdende 1,75 g glukose pr kg kroppsvekt. Alternativt: 1,93 g glukose monohydrat pr kg kroppsvekt oppløst i vann, maksimalt 82,5 g (vannmengden reduseres tilsvarende, slik at konsentrasjonen av glukose i løsningen blir som for voksne).

Nøyaktig 2 timer fra inntak tas ny prøve til glukosekonsentrasjon. Pasienten må være i ro under prøveperioden, og ikke spise, drikke eller røyke.

Prøvene tas venøst på gel-rør. Serumrør bør sentrifugeres umiddelbart etter 30 minutters henstand. (Dette er viktig for å unngå nedbrytning av glukose in vitro (glykolyse) for å unngå falskt lave analyseresultater.)
Tilsendte prøverør må merkes med klokkeslett for prøvetaking.

Når undersøkelsen gjøres ved sykehusenes poliklinikk tas venøst plasma og prøvene sentrifugeres umiddelbart.

Forventet svartid

Analysen utføres daglig, mandag – torsdag.

Timebestilling.

Referanseområde

Se tolkning.

Tolkning

Følgende diagnostiske kriterier bygger på «Nasjonal faglig retningslinje for diabetes» utgitt av Helsedirektoratet (2018) og «Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes» utgitt av Helsedirektoratet (2018).

Diabetes mellitus: Fastende p/s-glukose ≥7,0 mmol/L eller p/s-glukose ≥11,1 mmol/L to timer etter en oral glukosebelastning. Verdi over diagnostisk grense må bekreftes i ny prøve før diagnosen kan stilles. Hvis pasienten har tilfeldig p/s-glukose ≥11,1 mmol/L og symptomer på diabetes er det ikke behov for ny prøve før diagnosen stilles.

Økt risiko for å utvikle diabetes: Fastende p/s-glukose 6,1-6,9 mmol/L eller 2-timers p/s-glukose 7,8-11,0 mmol/L.

 

Svangerskapsdiabetes:

Diabetes i svangerskapet foreligger ved fastende p/s-glukose ≥7,0 mmol/L eller 2-timers p/s-glukose ≥11,1 mmol/L.

Diagnosen svangerskapsdiabetes stilles ved fastende p/s-glukose: 5,3-6,9 mmol/L eller 2-timers p/s-glukose: 9,0-11,0 mmol/L.

 

Diagnose	Venøst plasma, alternativt serum
	Fastende		2-timers verdi
Diabetes mellitus	≥ 7,0 mmol/L	eller	≥ 11,1 mmol/L
Økt risiko for diabetes	6,1-6,9 mmol/L	eller	7,8-11,1 mmol/L
Svangerskapsdiabetes	≥ 5,3 mmol/L	eller	≥9,0 mmol/L

 

 

Svangerskapsdiabetes se: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes

 

Metode

Se Glukose (serum/plasma/væsker)

Se Glukose (blod)

Norsk laboratoriekode

Kode	Norsk bruksnavn
NPU02196	Pt-Glukosebelastning