Kvaliteten på analysesvar avhenger av kvaliteten på prøvetaking så vel som kvaliteten på analysering. Her gjennomgås noen praktisk viktige momenter vedrørende blodprøvetaking.

Utstyr til prøvetaking

Vi anbefaler bruk av vakuumrør til blodprøvetaking. Vakuumrør er enkle å bruke og reduserer faren for blodsmitte. Prøverør til serum er silikonbelagt på innsiden for å hindre adhesjon av koagel til rørveggen, og for å redusere faren for hemolyse. Prøvetakingsrørene fås med tilsetning av ulike antikoaguleringsmidler til framstilling av plasma, og i to typer til framstilling av serum: med og uten separasjonsgel. Ved korrekt bruk vil separasjonsgelen legge seg som en barriere mellom koagel og serum, som derved kan oppbevares inntil 48 timer og analyseres fra original-røret.

 

Aktuelle prøvetakingsrør som kan bestilles gratis fra vår avdeling:

Korkfarge	Volum	Tilsetning	Bruk
Rød m/svart ring	6,0 mL	Ingen	Framstilling av serum for avpipettering Kan brukes til alle analyser som krever serum.
Rød m/gul ring	3,5 mL	Gel	Framstilling av serum og kan sendes uåpnet til lab for analysering
Grønn m/grønn ring	4,0 mL	Na-Heparin	Hovedsakelig i bruk til kromosomanalyser.
Lys blå m/svart ring	3,0 mL	Na-Citrat	Koagulasjonsanalyser (røret må være fylt til merket på etiketten – rør med mindre mengde vil ikke bli analysert pga fortynningsfeil)
Lilla m/svart ring	3,0 mL / 6,0 mL	EDTA	Hematologiske analyser og HbA1c (3 mL) Svangerskapsundersøkelser (6 mL)
Hvit m/rød ring	2,0 ml	Citrat	Spesialrør for Homocystein Sentrifugeres og avpipetteres før sending

 

For prøvetaking til analyser vi ikke utfører ved vår lab, se Analyser som sendes andre laboratorier

 

Vær oppmerksom på at alle vakuumrør er datostemplet. Tilsetningsstoffer og silikonbelegget på innsiden av røret ødelegges ved for lang lagring.

Rør som er utgått på dato kan ha redusert vakuum, noe som fører til feil prøvevolum. Riktig volum er viktig for citratrør til INR

Tidspunkt for prøvetaking

Korrekt tolking av svar krever at blodprøven er tatt fastende til noen av analysene. Dette gjelder spesielt glukose, jern, TIBC, LDL-kolesterol og triglycerider. Fastende betyr at pasienten ikke har spist, drukket eller røkt siden klokken 24 kvelden før når vedkommende møter til prøvetaking om morgenen. Hvis en blodprøve er tatt rett etter et fettrikt måltid, kan serum bli lipemisk og gjøre det svært vanskelig å utføre enkelte analyser.

 

For medikamentanalyser er tid fra siste medikamentinntak til prøvetakingstidspunkt spesielt viktig. Som regel gjelder at blodprøven skal taes medikamentfastende. Men det er flere viktige unntak. Se derfor alltid etter under omtalen av hvert enkelt medikament hvis du er i tvil.

Flere komponenter, spesielt hormoner, kan ha karakteristisk døgn-variasjon. Prøvetakingstidspunkt kan da være helt avgjørende for tolking av svar. Derfor må tidspunkt for prøvetaking skrives på rekvisisjonen.

Prøvetaking (venepunksjon)

Identitetssikring: I forbindelse med prøvetaking skal prøvetaker alltid sikre at identiteten på pasienten er riktig. Prøvetaker spør pasienten om dens fulle navn og fødselsnummer. Kontroller deretter opplysningene mot rekvisisjon og navneetiketter på prøven. Rekvisisjon og prøver skal være merket senest like etter prøvetaking og før nye arbeidsoppgaver påbegynnes. Pasienter kan identifiseres av pårørende eller annet helsepersonell. Hvis verken pasient eller ledsager kan alle 11 siffer i fødselsnummeret og pasienten heller ikke har gyldig legitimasjon, kan navn, fødselsnummer og adresse kontrolleres via tilgjengelige godkjente registre (folkeregisteret, journalsystem o.l.).

Prøver til blodbanken (gjelder innlagt på sykehus): Fra Veileder for transfusjonstjenesten i Norge, pkt 11.1.2

• fødselsnummer (11 siffer) på laboratorieetiketten skal i tillegg sjekkes mot det som står på navnebåndet.

 

Blodprøven tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør pasienten ha sittet i ro minst 15 minutter før hver prøvetaking. På den måten unngår man at konsentrasjon av stor-molekylære forbindelser varierer som følge av variasjon i blod-volum.

Venene på forsiden av albuen egner seg godt til punksjon; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetespasienter bør man unngå venepunksjon på disse stedene.

Før venepunksjon vaskes hudområdet med en alkoholløsning, f. eks. 70 % isopropanol. Huden lufttørkes. OBS. Huden må være helt tørr før venepunksjon.

Ved prøvetaking er det vanlig å bruke stase. Den bør fjernes straks kanylen er på plass i venen. Ved pågående stase øker kapillærtrykket, og vann og lavmolekylære forbindelser blir i økende grad filtrert ut i vevsvæske. Resultatet er falsk høy konsentrasjon av forbindelser som ikke kan passere kapillærveggen, som hemoglobin, proteiner og stoffer bundet til proteiner. Endringene det første minuttet stasen pågår, er relativt beskjedne. Men allerede etter 3 minutter kan konsentrasjon av stormolekylære forbindelser være økt med 15 %.

Før man tar blodprøven, må man gjøre seg opp en mening om hvor mye blod man trenger, og hvilke typer rør man skal bruke (Se oversikt i egen prøvetakingsveileder).

For små barn må en ta hensyn til at de har lite blodmengde, derfor er en støtteregel at en tar maks 2,4 mL blod pr. kg kroppsvekt.

 

Når man skal tappe blod i flere rør, tappes alltid på rør uten tilsetning først, for å være helt sikker på at kontaminering unngås. Man bør også merke seg at blod tappet i det første røret er mest representativt for sirkulerende blod. Det som tappes på etterfølgende rør, befant seg i kapillærer og små vener da stasen ble anlagt, og er derfor mer affisert av den venøse stase.

Rørrekkefølge

•         Blodkultur

•         Citratrør - Koagulasjon

•         Serumrør med aktivator (Rød kork med svart ring)

•         Serum gel-rør (Rød kork med gul ring)

•         Na-Heparin

•         Li-heparin med gel

•         EDTA-rør

•         Glukosehemmer (Grå kork)

•         Senkningsrør

•         Andre (f eks ACD-rør)

Prøverørene skal blandes umiddelbart minst 2 ganger etter at de er tatt. Direkte etter avsluttet prøvetaking blandes rørene ytterligere 6 ganger. Citratrør blandes 4 ganger. Ikke rist rørene!

 

Framstilling av serum

Koagulering

La glasset til serum stå til koagulering i romtemperatur i minimum 30 minutter og maksimum 2 timer.

Vær oppmerksom på at spesielle forhåndsregler gjelder for enkelte analyser (eks Kalium, Glukose til diagnostikk av diabetes).

For tidlig sentrifugering kan føre til hemolyse og videre utfelling av fibrin, som igjen kan medføre tetting av analyseutstyr (slanger o.l.). I tillegg nevnes det at orale antikoagulasjonsmidler (NOAC) fører til senere koagulasjon av prøven.

Inspiser prøven før sentrifugering.

 

Sentrifugering

Bruk bare "swing-out" sentrifuge til gelrør! Glasset skal sentrifugeres med korken på ved ca. 2200g i 10 minutter.   Antall g utregnes etter formelen:    der   g er det samme som RCF (Relativ Centrifugal Force) eller G-krefter O er antall omdreininger pr. minutt og r er radien, dvs. avstanden fra sentrifugens sentrum til midt på prøverøret, målt i mm. (For en vanlig bordsentrifuge tilsvarer 2200g omkring 3000 omdreininger pr. minutt.)

 

Spesielt for gelrør

Se til at gelen etter sentrifugering ligger som et horisontalt lag mellom serum og cellene. Har sentrifugeringen gått bra, slik at serum ikke er blodtilblandet, kan gelrøret innsendes (i godkjent transporthylse). Er serum blodtilblandet overføres dette til et plastrør som sentrifugeres på nytt.  Serum pipetteres over i et nytt plastrør som sendes. Hvis serum fortsatt er «rødfarget», tyder det på hemolyse og ny prøve bør vurderes tatt.

Spesielt for serumrør uten gel

Serum må pipetteres over i senderør innen 2 timer. Man må ta de samme forholdsregler mot blodtilblanding som ved bruk av gelrør.

 

Merking av prøve og utfylling av rekvisisjon

Alle rør må merkes med: •         Navn •         Fødselsnummer og •         Prøvetakingsdato •         Belastningsprøver merkes med prøve 1(før) og prøve 2 (etter)

Manglende merking av prøver vil føre til at prøven blir forkastet.

 

Rekvisisjonen må være utfylt med:

•         pasientens navn

•         fødselsnummer

•         prøvetakingsdato

•         prøvetakingstid

•         rekvirent og

•         evt. kliniske opplysninger som er nødvendige hvis kommentarer ønskes.

 

Prøvetaker signerer på rekvisisjonen. Kontroller alltid at prøve og rekvisisjon stemmer over ens.

NB. Prøve til serologi og blodutstryk skal alltid følges av kliniske opplysninger! Manglende eller mangelfulle kliniske opplysninger kan medføre feil eller forsinket håndtering i laboratoriet.

Husk å angi døgndiurese for prøver der det er nødvendig!

Ved mistanke om blodsmitte (HIV eller hepatitt B og C) merkes prøveglass og rekvisisjon med "BLODSMITTE".

Oppbevaring og innsending

Prøvene bør lagres mørkt og kjølig før sending. Unntak: INR bør prøver oppbevares i romtemperatur.

Vær oppmerksom på sendetid i forhold til holdbarhet. Laboratoriets retningslinjer for holdbarhet av mottatte prøver kan fås ved henvendelse til laboratoriet.

Pass på at korken sitter godt fast før sending. Det er ikke nødvendig å bruke tape rundt korken. Før transport skal røret plasseres i godkjent transporthylse. Rekvisisjoner, senderør i plast, transporthylser og konvolutter kan bestilles gratis.

Vi påtar oss videresending av prøver til analyser vi ikke utfører selv, Analyser som sendes andre laboratorier

Henvisning av pasient til prøvetaking

Avdelingens prøvetakingspoliklinikker mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.

Prøvetaking på pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos pasientens behandlende lege, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer. Dersom det er analyser som krever spesiell behandling (kjølesentrifugering og frysing) eller har spesiell holdbarhet, henvises også disse til prøvetaking ved vår poliklinikk.

Pasienten må medbringe rekvisisjon fra lege hvis dette ikke er sendt laboratoriet tidligere. Man trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel av pasientene.