Kalsiumforstyrrelser. Utredning av urolithiasis og eventuelt kontroll av kalsiumutskillelsen hos pasienter med kjent, økt risiko for å danne kalsiumsteiner, for å vurdere effekten av behandlingstiltak. Skille mellom familiær hypokalsiurisk hyperkalsemi og primær hyperparatyreoidisme.
5 mL av en prøve godt blandet døgnurin samlet på saltsyre. Oppgi døgndiurese!
Analysen utføres daglig.
Voksne
Døgnurin: 2,5-8,0 mmol/døgn (kostavhengig)
ALM-; Analytisk, biologisk variasjon og kritisk differanse
Høye verdier: Hyperkalsuri forekommer ved de fleste former for hyperkalsemi, uavhengig om denne skyldes økt paratyroideahormon-aktivitet eller ikke. Ved hyperparatyreoidisme ses normal til lett nedsatt reabsorpsjon mens det ved hyperkalsemi av annen årsak ses klart nedsatt reabsorpsjon. Derfor er urinutskillelsen av kalsium, om enn forhøyet, vesentlig lavere ved hyperparatyreoidisme enn ved hyperkalsemi av annen årsak (unntatt familiær hypokalsurisk hyperkalsemi, se nedenfor). Såkalt idiopatisk hyperkalsuri er karakterisert av normal s-kalsium, men økt døgnurin-kalsium og økt tendens til nyresteindannelse. Hvis døgnurin er samlet i en periode med restriksjoner av kalsiuminntaket, vil en grenseverdi på 4,3 mmol/døgn skille mellom steindannere og ikke-steindannere med en sensitivitet og spesifisitet som begge er omtrent 80%.
Lave verdier: Hypokalsuri ses ved hypokalsemi og ved familiær hypokalsurisk hyperkalsemi. Nesten alle pasienter (98%) med familiær hypokalsurisk hyperkalsemi har fraksjonell ekskresjon av kalsium under 0,02, så verdier over 0,02 utelukker den tilstanden med stor sannsynlighet. Minst 60% av pasientene med primær hyperparatyreoidisme har verdier over 0,02 (3). Det anbefales å undersøke genet for kalsiumreseptoren (CASR) for å skille mellom de to diagnosene hvis den fraksjonelle ekskresjon av kalsium er under 0,02.
Arsenazo III
Analyseinstrument: Abbott Alinity ci
Metoden er akkreditert
|
Kode |
Norsk bruksnavn |
|
NPU01442 |
U-Kalsium pr. døgn |
|
NPU04160 |
U-Kalsium |